Ivaretakelse, oppførsel og spillernes velferd i en idrettsliga

Ivaretakelse og trygghet (safeguarding) og spillernes velferd kan virke som skremmende temaer, særlig for arrangører som driver en liten eller uformell liga.

I praksis tilnærmer de fleste breddeligaer seg ivaretakelse og oppførsel på en forholdsmessig måte basert på sunn fornuft, ut fra hvem som deltar i ligaen og hvordan den drives.

Denne artikkelen forklarer hva ivaretakelse og spillernes velferd vanligvis innebærer, og hvordan ligaer vanligvis håndterer dette i praksis.

Denne artikkelen handler om ivaretakelse og velferd slik det vanligvis håndteres i frittstående og uavhengig drevne ligaer.

Hvis ligaen din er tilknyttet et særforbund eller drives under et offisielt forbund, må du også følge deres krav til ivaretakelse og velferd, som kan omfatte bestemte retningslinjer, roller eller vandelskontroller.

Uavhengige og tilknyttede ligaer har ofte ulike tilnærminger. Begge deler er vanlig, men forventningene kan være forskjellige.

Ivaretakelse handler om å beskytte deltakerne mot skade, overgrep eller upassende oppførsel.

For mange ligaer kun for voksne begrenser ivaretakelse seg til å sette grunnleggende forventninger til oppførsel og håndtere problemer hvis de oppstår.

Ivaretakelse blir viktigere, og mer strukturert, når en liga har spillere under 18 år eller sårbare voksne. Ligaer med juniordeltakelse må vanligvis vurdere dette mer i detalj.

Slik håndterer du spillere under 18 år i en idrettsliga

I de fleste ligaer er problemer med oppførsel den viktigste velferdsbekymringen.

Dette kan omfatte aggressiv oppførsel, trakassering, mobbing eller gjentatt usportslig opptreden.

Mange ligaer håndterer dette gjennom generelle regler eller atferdsregler i stedet for egne retningslinjer for ivaretakelse.

Blant LeagueRepublic-ligaene forekommer dokumenter om opptreden eller oppførsel oftere enn formelle retningslinjer for ivaretakelse, noe som tyder på at de fleste ligaer fokuserer på å sette forventninger snarere enn på formelle prosedyrer.

Ligaer med junior- eller ungdomsdeltakelse laster langt oftere opp veiledning om ivaretakelse eller retningslinjer for oppførsel.

Dette gjenspeiler det ekstra ansvaret arrangørene påtar seg når spillere under 18 år deltar.

Ligaer kun for voksne har langt sjeldnere formelle dokumenter om ivaretakelse, og støtter seg ofte på sunn fornuft, ligaens regler og lagenes eget ansvar i stedet.

I de fleste ligaer er ivaretakelse et felles ansvar.

Ligaarrangørene setter vanligvis forventningene og reagerer på bekymringer, mens lagkapteinene har ansvaret for oppførselen i sine egne lag.

Ligaer utnevner sjelden en egen ansvarlig for ivaretakelse med mindre det er et tydelig behov, for eksempel juniordeltakelse eller eksterne krav. Dette kan også påvirke om det er behov for forsikring.

De fleste ligaer har en forholdsmessig tilnærming til ivaretakelse og velferd.

Det betyr å tilpasse graden av struktur til risikonivået.

En publiga for voksne trenger for eksempel kanskje bare tydelige regler for oppførsel og en måte å melde fra om bekymringer på, mens en ungdomsliga kan trenge skriftlig veiledning og navngitte kontaktpersoner.

Å gjøre ivaretakelse for komplisert i miljøer med lav risiko skaper ofte forvirring i stedet for beskyttelse.

Ligaer innfører ofte tydeligere veiledning om ivaretakelse eller velferd når:

Dette skjer vanligvis gradvis, ikke alt på en gang.

Ivaretakelse og spillernes velferd handler om å skape et trygt og respektfullt miljø, ikke om å krysse av i skjemaer.

De fleste breddeligaer håndterer dette gjennom tydelige forventninger, rolig inngripen når problemer oppstår, og ekstra struktur bare når det virkelig trengs.

Det viktigste er at bekymringer tas på alvor og håndteres på en måte som passer for den typen liga som drives.